Verden er inne i en langt mer ustabil tid. Vi har gått fra en amerikansk president som jobbet aktivt for åpenhet, internasjonalt samarbeid og tilretteleggelse for global handel, til en som er uforutsigbar, uerfaren og ser ut til å ha en begrenset forståelse for hvordan globale handelsnettverk har vært med på bevare fred på en skala som det ikke finnes like til i historien. Mye tyder på at vi ser slutten på amerikansk verdensdominans, ved at Trump overgir de store beslutningene til store, konkurrerende økonomier som Kina, og reduserer amerikansk innflytelse i verden.

Mange har, og til dels med rette, påpekt at amerikansk global ledelse har vært et voldelig og dominerende kapittel i verdens historie, men det er viktig å sette den typen spørsmål i et perspektiv. Det er helt riktig at USA har tatt avgjørelser som har forvoldt mange mennesker skade, både for å beskytte seg selv, eller av økonomiske interesser. Men hva ville alternativet verdt? Kina er udemokratisk, og har nylig innført en komplett totalovervåkning av hele befolkningen som får 1984 til å virke som lett sommerlektyre. Ringer du feil person vet staten det. Tar du panneløft vet staten det. Skriver du noe feil på internett vet staten det.

USA har startet en rekke kriger, mange med forferdelige utfall, og komplett kaos i kjølvannet, og mange påpeker at deres image som demokratisk og frihetselskende ikke henger i tråd med handlingene. Men om alternativet er en udemokratisk, totalitær, overvåkende stat som Kina eller Russland, er vi sikre på at vi ønsker alternativet? Norge føles fredelig og trygt, men det er på grunn av Nato. Og Nato bæres i stor del av amerikansk dominans.

Ikke være naive

Hvorfor invaderte Tyskland Norge på førtitallet? To ting: en strategisk kystlinje, og ressurser. Vår kystlinje er like strategisk i dag som den var da, og vi har fortsatt en av verdens største produksjoner av olje og fisk som har gitt oss en velsmurt økonomi. Vi er ikke trygge på grunn av det norske forsvaret, men fordi Nato-pakten sier at et angrep på ett land er å regne som et angrep på alle. Skulle den avtalen bryte sammen er vi like utsatte som før.

USA kan altså kritiseres. Global handel kan også kritiseres, for å være en enorm kilde til forurensning, økonomisk ulikhet og arbeid under dårlige kår. Men én ting kan være sann samtidig som en annen: den har også gitt en større velstandsøkning enn verden noengang tidligere har sett maken til.

Flere folk dør av feilernæring og fedme enn sult. Vi har aldri i verdenshistorien sett en så langvarig fred i Europa. Igjen – hva er alternativet? Det er å ikke ha tilgang til de godene vi er vant til, ikke kunne belage oss på at internasjonal handel bevarer fred og en kraftig brems i innovasjonen som kapitalisme faktisk fremmer. Europeiske leder har bedt Trump om hjelp til produktiv dialog, og svaret er som vanlig uforutsigbart. Kanskje er den filleristningen av politiske normer akkurat det som trengs. Eller kanskje det er bra at amerikansk valg skjer hvert 4 år.